Å lage brød er en ferdighet man lærer over tid, men også et daglig rituale som gir en hjemmekoselig følelse. Jeg har alltid hatt lyst til å lage mine egne brød, men har alltid tenkt at det var utenfor min evne.

Ferskt brød, rett fra ovnen, med en deilig sprø skorpe og mykt på innsiden, noe jeg alltid har forestilt meg er en jobb for en anerkjent kokk og aldri trodd jeg ville få til.

En gammel surdeigsstarter og en ung mor

Jeg hadde en ung datter i barnehagen og en jobb som tok mye av tiden min. Jeg kjøpte alltid brød, og det som var igjen delte jeg opp og la i fryseren til senere bruk.

Det var ikke ideelt, men mangelen på tid og at jeg ikke ville kaste mat, gjorde at det ble sånn. En dag jeg var og leverte datteren min i barnehagen så jeg en annen ung mor, hun ga bort glass fylt med en grå masse til de andre mødrene.

Det viste seg å være surdeigsstarteren til bestemoren hennes, en deig som har vært aktiv og fornyet i familien i minst 50 år, og hun ga den bort for å minnes hennes nylig avdøde bestemor.

Rørt av gesten, tok jeg imot et glass og lovet at jeg skulle passe på den og fortsette tradisjonen. Når jeg kom hjem satte jeg den i kjøleskapet, med lovnaden om at jeg skulle lære meg å lage brød.

Krise avverget

Dagene gikk og jeg glemte helt alt som handlet om brød. Etter fem dager begynte den å skifte farge, den ble gråere og mistet volum. Surdeigen var døende.

Skyldfølelsen av å ikke gjennomføre løftet mitt gjorde at jeg satte igang med å undersøke på nett for å finne ut hvordan jeg kunne redde den. Jeg bestemte meg for å prøve og begynte med å kjøpe ordentlig godt mel, jeg startet med oppfriskningsprosessen, så gjorde jeg det enda en gang og en tredje gang fordelt utover noen dager.

Surdeigsstarteren blomstret til liv, og hver gang doblet den størrelsen helt til den fylte en hel salatbolle. Jeg hadde enda ikke turt å begynne på brødet, men en søndagsmorgen bestemte jeg meg for å ta mot til meg og begynne på brødet.

Jeg hadde aldri trodd at det var så enkelt. Alt du trenger er vann, mel, surdeigsstarter og hardt arbeid.

Jeg fant ut av, i motsetning til hva jeg trodde, at det egentlig var ganske avslappende, all knaingen var veldig antistressende, og lukten av nystekt brød er jo bare helt fantastisk.

Fra den dagen lagde jeg alltid nystekt brød til mine døtre og meg. Hver andre dag startet jeg oppfriskningsprosessen, dagen etter gjorde jeg klar en deig som skulle stekes på kvelden. Et rituale som tok opp mer av dagen min, men som var som meditasjon.

Å lage brød var egentid, knaingen og lukten av gjær.

Populære produkter:

Lær mer og bli inspirert:

Biscotti – kjeks og småkaker

Biscotti – kjeks og småkaker

Har du noen gang prøvd å lage kjeks sammen med to små barn? Det er en oppgave som er både krevende og gøy. Kjøkkenet er en plass der barn virkelig for utforske sine kreative sider og de elsker det når man slipper de løs.

les mer