Jeg blir alltid like overrasket over hvor enkelt det er å lage en god pizza. De eneste ingrediensene man trenger er vann, mel og gjær, pluss en god dose med tid, kjærlighet og lidenskap.

Å lage pizza er en kunst, men også en vakker opplevelse å dele med andre. Å lage mat og spise sammen med familie og venner, er en fantastisk fin form for kjærlighet.

Pappas pizza. Deigen.

For min familie har pizza alltid vært en fast rutine på lørdager, en viktig måte for å få vår kvalitetstid sammen. Pappa våknet tidlig på lørdagen og laget deigen, og så fikk den heve hele dagen før han rullet den ut og laget den ferdig på kvelden.

Noen ganger våknet jeg også tidlig, og mens jeg spiste frokost ved kjøkkenbordet fulgte jeg nøye med på hvordan han jobbet med deigen. Det var litt av et syn!

Jeg lo hver gang jeg så han. For å ikke bli full av mel brukte han mamma sitt kjøkkenforkle og trakk opp ermene på skjorta så langt han kunne. Han tok deretter tørrgjæren og lot den løse seg opp i en kopp med varmt vann og en teskje sukker. Jeg likte lukten av gjær, den fylte kjøkkenet med dufter av treverk, røyk og lukten av hjemme.

For å lage deigen vasket han først bordet og helte over tipo 00 mel. Han lagde et fjell med et hull i midten, som jeg kalte vulkanen, og helte over gjæren som var oppløst i vann, salt og olje. Væsken rant over alt, og rant ofte nedover bordet, men pappa var rask med å bruke mel til å stoppe det.

Med klissete hender begynte han å kna deigen. Han eltet den i lang tid, og som magi, eltet han den formløse klissete massen til en glatt elastisk ball. Han ga meg alltid en del av deigen som jeg kunne bruke til å leke med. En liten ball med varm og duftende deig. Full av fantasi formet jeg deigen til alle slags figurer.

Så kom tiden for heving. Pappa la pizzaen i en bolle og lot den stå hele dagen.

Pizzafyllet.

Klokken ble seks og det var tid for å lage ferdig pizzaen. Pappa hadde en spesiell kjevle, som jeg fortsatt bruker den dag i dag. Det var en kjevle som roterte rundt håndtakene, noe som gjorde den veldig enkel å bruke.

Jeg hadde ansvaret for å hjelpe han med å rulle ut pizzaen. Vi ryddet kjøkkenbordet og fordelte mel utover, rullet så ut deigen med hendene og avsluttet prosessen med kjevlen. Vi endte opp med en rektangulær pizza på størrelse med stekebrettet.

Når vi kom frem til neste steg ropte alltid pappa på mamma for å få hjelp. Sammen løftet de pizzaarket ved å ta tak i de fire hjørnene og plasserte pizzaen på stekeprettet. Så var det min oppgave å helle sausen på pizzaen og legge på mozzarellaen. Så ble alt satt i ovnen.

Hver lørdag spiste vi den beste pizzaen i hele verden, det var en pizza laget med kjærlighet.

Populære produkter:

Lær mer og bli inspirert:

Biscotti – kjeks og småkaker

Biscotti – kjeks og småkaker

Har du noen gang prøvd å lage kjeks sammen med to små barn? Det er en oppgave som er både krevende og gøy. Kjøkkenet er en plass der barn virkelig for utforske sine kreative sider og de elsker det når man slipper de løs.

les mer