Med kjærlighet for pasta, matlaging og familie:

Matlaging har alltid fascinert meg.

Jeg husker tilbake til da jeg var mindre og observerte pappa mens han lagde mat, trollbundet over hvor få ingredienser som kan blandes på riktig måte, og så bli forvandlet til min favorittrett. Pasta, olje, løk og tomat ble til noe så enkelt, men så smakfullt på samme tid. Jeg ble like overrasket hver gang.

Det ble til en tradisjon. Hver ettermiddag klokken 1800 stod min far og jeg på kjøkkenet klare til å lage middag. Han stod for selve matlagingen og forklarte underveis. Jeg, som var ung og full av iver, hadde ansvaret for å gi han det han trengte og vaske tallerkenene. Jeg fikk ikke lov til å gå nær ovnen, all min lære var teoretisk.

En spesiell farsdag.

Jeg var ti år, og som alle barn på denne alderen ville jeg vise hva jeg var god for.

Det året hadde jeg bestemt meg for å prøve å lage min aller første pastarett, men først måtte jeg greie å unngå det slik at pappa ikke fattet mistanke.

På farsdagen, en søndagsmorgen, bestemte jeg meg for at tiden var inne. Jeg snek meg inn på kjøkkenet og lukket døren, det var stille i hele huset.

Jeg hadde aldri gjort noe helt alene, men jeg hadde observert i årevis, og jeg visste jo teknisk sett hva det gikk ut på. Jeg følte meg klar.

Jeg tok på meg mamma sitt forkle, satte håret opp i strikk og begynte med å finne riktige kjeler for det jeg hadde planer om å lage, nemlig spagetti med tomatsaus. Jeg var overbevist om at det ville være den mest perfekte måten å feire pappa.

Min opplevelse med pasta.

Stekepanne, kniv, olje, tomater, og løk. Jeg hadde alle ingrediensene.

Jeg begynte med å kutte løken på skjærefjølen i tynne, fine skiver akkurat som jeg hadde sett pappa gjøre det. En etter en, og jeg begynte å få mer og mer tårer i øynene. Dette hadde jeg ikke forventet, og jo mer jeg gnei meg i øynene jo mer gråt jeg.

Det var slik min mor fant meg, gråtende på kjøkkenet foran en dårlig kuttet løk. Hun fikk meg til å vaske hender og ansikt, og fikk meg tilbake i arbeid.

Jeg stekte løken i pannen med litt olje til de ble gyldne. Jeg tilsatt tomater og salt og slo ned varmen, noe jeg hadde sett pappa gjøre utallige ganger. Jeg var så stolt! Klokken 8 på morgenen hadde jeg laget sausen, og det helt alene.

Pappa stod opp litt senere, med huset luktende av tomater og løk. Han fant meg på kjøkkenet, stolt og klar til å vise frem mesterverket.

Jeg husker fortsatt pappas klem og latter, glede og kjærlighet fylte kjøkkenet vårt den morgenen.

Av den grunn, er denne enkle sausen som er laget med så få og gode ingredienser, min absolutte favorittrett. Fordi det smaker som hjemme.

Populære produkter:

Lær mer og bli inspirert:

Biscotti – kjeks og småkaker

Biscotti – kjeks og småkaker

Har du noen gang prøvd å lage kjeks sammen med to små barn? Det er en oppgave som er både krevende og gøy. Kjøkkenet er en plass der barn virkelig for utforske sine kreative sider og de elsker det når man slipper de løs.

les mer