En storbyjente forteller om barndommens somre:

Hver sommer dro vi tilbake til landsbygda, blant insekter og dyr, vekk fra den travle hverdagen.

Jeg brukte dagene på å vandre, spise frukt rett fra trærne og lese. Det fantes ikke internettsignal, og en måned på landsbygda var vanskelig for en jente fra storbyen.

Sommerferie på godt og vondt

Nå i ettertid, kan jeg si at jeg ville gjort hva som helst for å oppleve det igjen, men jeg må også innrømme at jeg hatet hvert øyeblikk av det; de lange og varme sommermånedene. Jeg hatet ensomheten, og forskjellen mellom de lokale barna og meg. Jeg hatet insektene, som jeg var overbevist om at kom til liv på den solbrente jordoverflaten. Jeg hatet hanen som gol på samme tidspunkt hver eneste morgen. Men, jeg elsket bestemoren min.

Bestemor var den eneste grunnen til at jeg godtok de lange månedene i kjedsomhet og isolasjon. Det høres ille ut, men det var ikke alt jeg hatet når jeg ser tilbake på det, det var flere aktiviteter jeg gledelig hjalp til med.

Plukke tomater

Et av mine favorittminner er fra når vi plukket tomater, noe som var utrolig hardt arbeid.

Det var bestemor som visste når tiden var inne for å plukke, og da ble hele familien satt i sving. Alle ble til motvillige arbeidere, og under morgensolen gikk vi alle samlet ned til tomatene som stod og ventet.

Et slit i tomatåkeren

Jeg husker utmattelsen og ryggsmertene. Vi var bøyd over de modne tomatene hele formiddagen. Det var gruppearbeid, alle valgte sin rad og vi hadde veddemål om hvem som ble først ferdige. Vitsene og ertingen var konstant, samt den tonedøve allsangen.

Halvveis ut i plukkingen gikk bestemor opp til huset og returnerte med brød, salt og en flaske olje. Det var det øyeblikket alle hadde ventet på! Brød, olje og modne tomater smakte helt nydelig. Vi fant oss en plass i skyggen under et tre på enden av åkeren, og nøt maten.

Vi ble ferdige med plukkingen rundt lunsjtider. Alle boksene med tomater ble lastet på trillebår og tatt med opp til gårdsplassen.

Den store kjelen

Ettermiddagen gikk med til å vaske og velge ut tomater som skulle kokes dagen etter. Den påfølgende morgenen ble bålet tent. Bestemor hadde en stor kjele som hun tok med ut på gårdsplassen. Oppi den skulle tomatene koke og deretter bli silt, så man ble kvitt skallet. Kjelen var så stor at lillebroren min fikk plass i den!

Så fort tomatene var silt fant bestemor frem flasker, sil og sleiv. Vi barna fikk den vanskelige oppgaven med å fylle flaskene, og det var et stort ansvar. De voksne hadde som oppgave å sette på korkene. Denne måten å koke tomater på føltes for meg som en evighet. Dagen etter kokingen ble den ferdige tomatsausen plassert i bestemor sin kjeller, og vi fikk også med oss rikelige mengder når vi dro hjem. Dermed hadde vi nydelige tomater utover hele vinteren.

Hver gang vi åpnet et glass, minnet det oss om alle de fine øyeblikkene vi hadde hatt sammen nede i tomatåkeren.

Populære produkter: